I 1805 o. Evans foreslo opprinnelig ideen om å bruke flyktige væsker i lukkede sykluser for å fryse vann til is. Han beskrev et system som fordamper eter i vakuum og pumper dampen til en vannkjølt varmeveksler, hvor den kondenserer og brukes igjen. I 1834 utviklet og patenterte Perkins først dampkompresjonskjølesyklusen. Dietyleter (etyleter) ble brukt som kjølemiddel i dampkompresjonskjøleutstyret han designet.
Tidlige kjølemedier, nesten alle var brannfarlige eller giftige eller begge deler, og noen var svært etsende og ustabile, eller noen var under for mye press, noe som ofte forårsaket ulykker.
Mekanisk kjøling dukket opp på midten av 1800-tallet. Jacob Perkins bygde den første praktiske maskinen i 1834. Den bruker eter som kjølemiddel og er et dampkompresjonssystem. Karbondioksid (CO2) og ammoniakk (NH3) ble først brukt som kjølemedier i henholdsvis 1866 og 1873. Andre kjemikalier inkluderer kjemikaliet cyanid (petroleumseter og nafta), svoveldioksid (R-764) og metyleter, som har blitt brukt som kjølemidler for dampkompresjon. Dens anvendelse er begrenset til industrielle prosesser. Det meste av maten er fortsatt bevart i is samlet om vinteren eller tilberedt av industrien.
